Sopp

Fåresopp

Albatrellus ovinus, fåresoppslekten

Lett å finne, lett å lære. Fåresopp er en av de 5 sikre matsoppene sammen med kantarell, blek piggsopp, matriske og matblekksopp. Fåresopp er en poresopp og poresopper er nærmest helt glatte under hatten med små porer tett i tett. De fleste poresoppene er harde og treaktig i kjøttet og kalles kjuker. Du har sikkert sett kjuker vokse på døde eller levende trær. Unntaket er fåresopp og franskbrødsopp, hvor fåresopp er en god matsopp med tyggevennlig kjøtt og franskbrødsopp er besk i smaken, dog ikke giftig. Ingen poresopper er giftige bortsett fra kanelkjuke, men den er hard og umulig å spise.

Du finner fåresopp i gammel granskog, gammelskog, ofte store kolonier i skogbunnen. Sett ovenfra kan de minne om blek piggsopp men piggsopp har tydelig pigger under hatten. Hatten til fåresopp kan bli stor, rundt 15-20 cm i diameter med uregelmessig form. Fargen er hvit til lys gråbrun og sprekker ofte opp. Unge sopper har innrullet kant. Kjøttet er fast og hvitt men ved varmebehandling blir det sitrongult. (se bilde lenger ned) Dette er det aller sikreste tegnet på at du har funnet fåresopp. En annen sopp som ligner og kan vokse på samme sted er franskbrødsopp. Franskbrødsopp har varmere farge og litt rosaskjær, som et franskbrød. Den gulner ikke ved varmebehandling og heller ikke ved trykk og rasp under hatten. Skulle du ta feil er det ingen fare, men den smaker ikke godt.

Kan også nevne at det finns to mindre fåresoppvarianter; furufåresopp (vokser ved furu) og lammesopp (vokser ved gran). Begge er spiselig.

Fåresopp er god men ikke meget god. Den smaker lite og nøytralt men har en fast og fin konsistens. Ofte er det mengder av den og den egner seg godt som fyllsopp i soppblandinger. Alene er den også god men da syns jeg den trenger godt med krydder eller blandes i en suppe eller i en gryterett. Krydder fra midt-østen og India passet veldig godt. Fin å tørke eller å fryse og finner du mange er den også egnet til soppsoya sammen med gran- og furuskjellpigg og litt slitne steinsopper. ( det er innafor med godt voksne markspiste sopp til soppsoya) Unge eksemplarer smaker best, de store og eldre fåresoppene kan bli litt beske og lukter faktisk litt får! Det er nok ikke derfor de heter fåresopp, det er sikkert fordi de ser ut som en stor flokk med får utover skogbunnen? Fåresopp blir forresten også kalt sauesopp…nå fikk jeg lyst på fårikål…kanskje fåresopp er godt i fårikål? Det må også testes…

ett sikkert tegn; fåresopp blir gul ved steking/varmebehandling
undersiden er nesten helt glatt, tett i tett med porer, en poresopp
hatten sprekker ofte opp


Hatt: Hvit til lys gråbrun, tørr og flat, ofte oppsprukket. Uregelmessig form med bølgete kant. Fast hvitt kjøtt.
Stilk: Hvit, ofte sidestilt og kort/tykk.
Porelag: Hvitt som ung senere gulhvit og gulgrønn-flekket ved trykk, skraping og alder.
Habitat: Moserik gammel granskog, mye på Østlandet og Trøndelag, men også nordover til Rana, opp til 750 moh. Mindre på vestlandet fordi der er det mindre gran.
Smak og lukt: Smaker lite, litt svakt av mandel, og mild ubetydelig lukt
Sesong: August-oktober
Forveksling: Franskbrødsopp

SPISELIG, nybegynnersopp, en av de 5 sikre matsoppene

Kilder: naturen<3 Norges sopp og nyttevekstforbund / kurskompendiet SSK av bla Inger Anne Lysebraate og Anna-Elise Torkelsen, Norske sopper av Inger Langset Egeland og Steinar Myhr. Soppboka av Gro Gulden og Per Marstad, snl.no/ v fagansvarlig Klaus Høiland

You Might Also Like

No Comments

Leave a Reply

%d bloggers like this: