Nyttevekster

Seiersløk

Allium victorialis, Påskeliljefamilien

staselig gourmet

Seiersløk er en stor, flott og kraftig staude som vokser i tuer med flotte kulerunde grønnhvite blomster. Opprinnelsessted er fra fjellene i Alpene til Sibir, Himalaya, Japan og vest i Alaska. I Alpene finner du den opp til 2000 moh. Naturlig voksested er fjellenger og navn som Alpine leek og Alpine broad-leaf tilsier at den vokser i alpine strøk. Da skulle en jo tro at denne planten har robuste og hardføre egenskaper. Det virker sånn her også; har en flott tue i hagen og den kommer trofast år etter år. En lettstelt plante som klarer seg helt fint uten min hjelp og den er en av de aller første som titter opp om våren, før ramsløken som vokser ved siden av. Skuddene har iøynefallende røde basisslirer mot de grønne foldede bladene. De dekorative fine blomsterkulene leverer masse frø men jeg kan ikke se at de spirer på samme måte som hos ramsløk, så de frør seg dessverre ikke så lett. Vårens prosjekt er å dele tua opp i flere mindre i håp om at kolonien skal vokse seg større. Har også lest at den kan skjæres ned før St.hans uten å ta skade, på samme måte som vi kutter ned gressløk, men jeg har ingen erfaring med å høste alle bladene, ennå. Det fine med denne løken er at den er vel så mye en prydvekst som en nyttevekst. Ramsløk visner jo ned i juni-juli men det gjør ikke seiersløk, den beholder de fine bladene. En favoritt!

mye mat
tiltrekker seg masse fine flyvere
de små blomsterstilkene er røde i basis

Planten vokser forvillet i Nord-Norge og mest i Nordland fylke, særlig Lofoten og Vesterålen. Den er sjelden å finne sørover bortsett fra noen kolonier bl.a. i Hardanger og Asker. Løken kom høyst sannsynlig hit med vikingene og spredte seg rundt bosettingene deres i nord. Da er det sannsynlig at seiersløk var en av artene i løkhagene i vikingtiden. Det er mange idag som har den som prydplante og på gravlunder særlig på Vestvågøy i Lofoten er det mye av den.

Seiersløk trives i Alpene og andre fjellkjeder men jeg tror ikke den vokser i høyere strøk her, men det hadde vært interessant å finne ut om den overlever på hytta på fjellet? Smaken på bladene er som hvitløk og litt ramsløk men litt mildere. Bladene smaker best før blomstring men er spiselig etter blomstring også. Det er en stor plante, opp til 60-70 cm høy, så det skal ikke mange bladene til sammenlignet med ramsløk. Mens søringer sanker og lager pesto og puré av ramsløk er det samme prosedyre nordover med seiersløk. Ramsløk vokser ikke lenger nord enn Midt-Norge. Her til lands anvendes seiersløk mest til pesto og tilbehør i fiskesuppe mens i Sibir er det tradisjon å fermentere bladene og servere de med creme fraiche. Retten kalles Tjeremsha eller Cheremsha. Seiersløk inneholder masse antioksidanter og har blitt brukt på samme måte som hvitløk i helsesammenheng.

Det norske navnet seiersløk kommer av allium victorialis = løk seier. Men tidligere hadde den navnet alpe-løk som forteller om opprinnelsesstedet. Som også alpine leek. Victorialis henviser nok til at det var en viktig plante i mange kulturer både som matplante men også i forhold til helse og overtro. I Tyskland heter den Allermannsharnisch  = hvermanns rustning, som jo er et ganske beskyttende navn.

flott bladverk med tydelige langsgående folder/bladnerver
sammenfoldet før utskyting
vakre røde basisslirer

Seiersløk:
Habitat: Kyststrøk Nordland, Lofoten og Vesterålen, langs elv, fuktig skog og eng. Opprinnelig på fjellenger. Sjelden i Sør-Norge. Herdig til sone H6
Kjennetegn: Flerårig. Stor tuedannende. Lang og smal løk. Grønne brede lansettformede blader med tydelig langsgående bladnerver, rød basisslire, 2-3 blader og en blomsterstilk pr løk. Grønnhvite stjerneformede blomster i kuleformet skjerm. Små blomsterstilker røde i basis.
Sesong: sen mars-juli
Bruk & nytte: som hvitløk og ramsløk, løk, blad, blomst, frukt. Rå stekt, kokt, syltet, tørket, saltet, fermentert.
Smak og lukt: Som hvitløk og ramsløk, men litt mildere
Forvekslingsarter: Ingen, men for noen kanskje ramsløk og liljekonvall (giftig) men seiersløk er større og kraftigere med stivere og mye større blader. De vokser ikke i samme habitat.

SPISELIG

Kilder: Naturen <3, Grønne, ville nyttevekster i Norge fra Norges sopp og nyttevekstforbund ved Anna-Elise Torkelsen, Hanne Edvartsen m fl. Around the World in 80 plants av Stephen Barstow, https://www.nibio.no, www.edimentals.com, rolv.no v Rolv Hjelmstad, https://www.growingdiversity.info, Artsdatabanken.no

You Might Also Like

No Comments

Leave a Reply

%d bloggers like this: