Nyttevekster

Groblad

Plantago major, maskeblomstfamilien


,

Groblad har lange tradisjoner som medisinplante og har fått sitt navn fordi den får sår til å gro. Bladene kan trekke ut verk fra sår, lindrer brannsår og innsektsbitt og avkok er slimløsende i følge romerske og greske leger i antikken og den nordiske folkemedisinen. Selv er jeg vokst opp med naturens eget plaster og må si meg godt fornøyd med det men det er som matplante jeg benytter den mest. Unge blader er gode og milde på smak og egner seg godt i salat, smoothie og lignende og varmebehandlet i stuing, eggeretter, suppe, som spinat. Eldre blader er litt mer bitre og bladnervene er seige. Jeg liker spesielt de unge blomsteraksene som er gode på smak rå og rene snacksen stekt. Smaken kan minne om sjampinjong. Alle de små blomsterknoppene kan dras av blomsterstilken og brukes som dryss i supper og gryter eller ristes lett i panne med ulike krydder eller sammen med sesamfrø. Kjempegodt.

Det skal mye til for å knekke denne planten, selv mye tråkk på stien eller parkerte biler på tunet påvirker ikke groblad. Den liker seg rett og slett der folk og dyr tråkker. Frøene blir klebrige i regn og klistrer seg fast til bukseben og poter og spres dermed videre på ferden. “Den hvite manns fotspor” ble groblad kalt av den amerikanske urbefolkningen, der hvor imigrantene bosatte seg i Nord-Amerika.

Syns du det er spennende med mat fra naturen og ønsker du å lære mer om nyttevekster og hva du kan bruke de til kan du lese om min nye bok Vilt Godt her.

unge blomsterstengler, veldig gode å steke
seige bladnerver
Blomsterknopper som er kjempegode å riste i panna

Habitat: langs vei og sti, plen, løkke. Vanlig i hele landet
Kjennetegn: Flerårig meget hardfør. Ovale grønne blader i rosett. Seige og tydlige bladnerver. Bladløs blomsterstilk med mange små blomster tett i tett som et aks.
Sesong: mai-september
Bruk & nytte: unge blader, blomsteraks, blomster og frø
Smak og lukt: lukter lite men smaker litt som sjampinjong
Forvekslingsarter: dunkjempe og smalkjempe kan ligne med de har smalere blader og dunkjempe er hårete. Begge er spiselige og i samme familie som groblad.

SPISELIG

Kilder: Naturen <3, Grønne, ville nyttevekster i Norge fra Norges sopp og nyttevekstforbund ved Anna-Elise Torkelsen, Hanne Edvartsen m fl. Urtekilden rolv.no Rolv Hjelmstad, snl.no, Fra naturens spiskammer Mæhlum/Dreyer-Hensley

You Might Also Like

No Comments

Leave a Reply