Bergmynte

Origanum vulgare, Leppeblomstfamilien

Nest etter karve har tørket bergmynte vært den mest anvendte krydderurten her til lands. Bergmynte er vår ville oregano, som opprinnelig kommer fra middelhavslandene. Klimaet vårt kan ikke måle seg med Middelhavets. Derfor har vi er en mildere utgave bergmynte her, på langt nær like skarp, men den innehar den samme gode aromatiske, krydrede smaken. Særlig blodmat og kjøttmat ble krydret med bergmynte. Sammen med timian, sar og merian var bergmynte en av de fire pølseurtene som satte smak på mang en pølse. Også i ølbrygging har den vært benyttet for å fremme gjæringsprosessen, på samme måte som humle. I våre dager er det ofte pasta og pizza vi krydrer med bergmynte eller oregano. Ovnsstekte grønnsaker, rotfrukter, paprika, tomat og aubergine er perfekt følge. Den er god å blande i sauser, supper, gryter, marinader, kryddersmør, ost, vinaigrette, dipper og dressinger. Både friske blader og blomster kan brukes, og selvfølgelig er de gode å tørke. Tørkede blader smaker mer enn friske blader.

Bergmynte finner du på Østlandet langs kysten nord til Trøndelag, og mer spredt videre nordover. Den er flerårig og trives på berg, tørre skrenter, kratt og ur på kalkrik og solrik grunn. Planten er buskaktig og kan bli opptil 60 cm høy med mørkegrønne, eggeformede, motsatte helrandete blader og mange lilla, rødfiolette, rosa og blekrosa, små blomster som sitter i kvaster, og som danner små halvskjermer.

Jeg er ekstra glad i de vekstene med mye smak, og dette er en av favorittene i matlaging og også i hagen. Jeg har masse bergmynte på solrike steder i skrinn jord hvor knapt annet ugress vil vokse, for en stayer! Har du balkong eller hage, så anbefaler jeg deg å plante bergmynte. Den tåler tørke og klarer seg utmerket på egen hånd og leverer kulinariske smakebiter hele sommeren. Bergmynte tiltrekker seg masse bier og sommerfugler og jager bort maur og andre plagsomme insekter. Blomstrer i juli, august og september. Smakfull og vakker!

Bergmynte:
Habitat: Østlandet, langs kysten opp til Trøndelag. Berg, tørre skrenter, kratt og ur. Kalk og solrikt.
Kjennetegn: Flerårig buskaktig med mørkegrønne, eggeformede, motsatte helrandete blader og mange lilla, rødfiolette, rosa og blekrosa, små blomster som sitter i kvaster, og som danner små halvskjermer.
Sesong: mai-september, blomstrer fra juli til september.
Bruk & nytte: som krydder tørket eller frisk, unge blader og blomster som garnityr i salater, supper, brød, krydderblanding og kryddersmør, pasta, pizza, dipp, dressing, ost og marinader.
Smak og lukt: skarp og krydret smak, kraftig aromatisk lukt. Tørkede blader smaker mer enn ferske.
Forvekslingsarter: Andre mynter, alle mynter er spiselig

SPISELIG

Kilder: Naturen <3, Vilt Godt av Anne Mæhlum, Grønne, ville nyttevekster i Norge fra Norges sopp og nyttevekstforbund ved Anna-Elise Torkelsen, Hanne Edvartsen m fl.  rolv.no v/ Rolv Hjelmstad, Fra naturens spiskammer Mæhlum/Dreyer-Hensley Artsdatabanken.no