Nyttevekster

Gjøksyre

Oxalis acetosella, Gjøksyrefamilien

Gjøksyre var mitt første bekjentskap med ville spiselige vekster i Nord-Trøndelags skoger. For en vakker og frisk start på sankeinterressen! Tepper i skogbunnen med vakre blader fra tidlig vår til langt på høst, kun avbrutt av et hvitt dekke med blomster fra sent i april til litt ut i juni. Lyse grønne blader tidlig i sesong som etterhvert blir mørkere grønn. Undersiden av bladene og stilken er noe rødlig. Meget vanlig i hele landet opp til Troms, også i høyereliggende strøk. Den sprer seg via jordstengeler men har også en fiffig måte å frø seg på; frøkapselen åpner seg ikke, den eksploderer rett og slett slik at frøene får god fart videre i livet.

Du kan spise både blomstene og bladene, og smaken er frisk og syrlig. Den kan minne om engsyre og rabarbra og inneholder det samme syren, oksalsyre. Man bør unngå store inntak av planter som inneholder oksalsyre, spesielt de med nyresykdom må passe på. Gjøksyre egner seg best til garnityr og gjør seg på både kaker, i desserter og i salater med sin vakre fremtoning og friske syrlige smak. Smaken taper seg ved varmebehandling så det er ikke å anbefale. Men som et syrlig innslag i kryddersmør, majoneser, dipp og dressing og til sjømat er den ypperlig.

Jeg har også gjøksyre i hagen, den vokser under hekken sammen med sisselrot og myske og jeg har også plantet gjøksyre i potter som står i skyggen. De trives nok aller best i sitt rette element; skogbunn, men de kommer tilbake år etter år og tydeligvis har de skutt ut frøene sine hit og dit og laget mange nye kolonier i grusen.

Syns du det er spennende med mat fra naturen og ønsker du å lære mer om nyttevekster og hva du kan bruke de til kan du lese om min nye bok Vilt Godt her.

Habitat: Løvskog og barskog, næringsrikt og skyggefult.
Kjennetegn: Flerårig. Stor bestand, bunndekke. Trekoblede lysegrønne blader, hjerteformede. Trekløverform. Hvite sarte klokkelignende blomster med tynne lilla nerver. 5 kronblader, blomstrer fra april til juni.
Sesong: April-september.
Bruk & nytte: blader og blomster som garnityr på søtt og salt
Smak og lukt: Frisk og syrlig smak
Forvekslingsarter: Ingen

SPISELIG, men vær oppmerksom på at den inneholder oksalsyre, unngå derfor stort inntak.

gjøksyre trives også i hagen, år etter år

Kilder: Naturen <3, Grønne, ville nyttevekster i Norge fra Norges sopp og nyttevekstforbund ved Anna-Elise Torkelsen, Hanne Edvartsen m fl. rolv.no Rolv Hjelmstad, Norges spiselige planter og bær Edle Catharina Norman og Sofie Grøntvedt Railo, snl.no, Fra naturens spiskammer Mæhlum/Dreyer-Hensley

You Might Also Like

No Comments

Leave a Reply