Sopp

Stubbeskjellsopp

kuehneromyces mutabilis

Som navnet tilsier, en sopp som stort sett vokser på stubber og ved. En knippesopp, ikke veldig stor men ofte mange sopper. Saprotrof på tre, og aller helst på dødende løvved, ofte bjørk, sjelden barved. Vanlig over hele landet også i høyereliggende strøk. Skivene er lyse og bleke som unge men blir senere brune på grunn av de brune sporene. skjellete stilk med ring og over ringen er den glatt.

Stubbeskjellsopp lukter fruktig og godt og smaker godt også. Men dropp stilkene, de er litt bruskaktige. En god sopp man ofte kan finne mengder av, men dette er ingen nybegynnersopp. Det er flere små brune sopper som vokser på stubber men det er spesielt den meget giftige flatklokkehatten man skal være oppmerksom på. Den vokser helst på granstubber, og stilkene er forskjellige. Flatklokkehatten har sort stilk med sølvaktige langsgående striper/spragler, litt pulveraktig som forsvinner ved berøring. Den har også ring men ikke like tydelig mer som en sone og er ikke lys og glatt over ringen. Lær deg begge soppene før du går etter stubbeskjellsoppen.

stubbeskjellsopp

Hatt: hygrofan, gulbrun: gul i midten brun ytterst, klebrig i fuktig vær og mer brun, gulere som tørr
Stilk: skjellete brun stilk med ring, lysere og glatt over ring.
Skiver: først lyse, senere brune, svakt nedløpende.
Sporepulver: brunt
Habitat:  knipper på løvtrestubber
Smak og lukt: mild og fruktig
Sesong: juni-oktober
Forveksling: flatklokkehatt, meget giftig

SPISELIG, men ingen nybegynnersopp

stubbeskjellsopp
stubbeskjellsopp
stubbeskjellsopp

Kilder: Naturen <3 , Artsdatabanken, Artsobservasjoner, Norges sopp og nyttevekstforbund / kurskompendiet SSK av bla Inger Anne Lysebraate og Anna-Elise Torkelsen, Norske sopper av Inger Langset Egeland og Steinar Myhr. Soppboka av Gro Gulden og Per Marstad, snl.no/ v fagansvarlig Klaus Høiland

You Might Also Like

No Comments

Leave a Reply

%d bloggers like this: