Sopp

Furuskjellpigg

Sarcodon squamosus 

Furuskjellpigg danner sopprot (mykorrhiza) med furu og vokser derfor bare ved furutrær. Det er en stor, opptil 30 cm i diameter, skjellete brun sopp, ofte flere sammen, med små pigger under hatten. Granskjellpigg er nesten helt lik og vokser sammen med gran. Men unntak fra regelen gjelder blandt sopp også. Av utseende er det vanskelig å skille de to. Furuskjellpigg er spiselig og smaker mye men mildt, litt sjampinjongaktig, søtlig og er fast kjøttet. Unge eksemplarer er best. Ypperlig å tørke og male til soppkrydder og en kjent ingrediens i soppsoya. Furuskjellpigg er populær blandt garnfargere da den inneholder teleforsyre som gir en blå farge til garn.

Granskjellpigg smaker bittert og beskt (se bildet nederst). Er du usikker anbefaler jeg at du smaker på en liten bit; smaker den mildt og vokser i nærheten av furu så er det bare å finne frem stekepanna. Furuskjellpigg er nesten hvit i kjøttet mens granskjellpigg er mer beige. Granskjellpigg er heller ikke giftig hvis du skulle forveksle de.

Hatt: brun/gråbrun med store mørkere skjell, stor flat traktform
Stilk: brun og gråbrun
Pigger: gråhvite, nedgående , senere brune
Habitat:  furuskog, gjerne med reinlav
Smak og lukt: mild og søtlig smak
Sesong: august-oktober
Forveksling: granskjellpigg

SPISELIG

Granskjellpigg

Kilder: Naturen <3 , Artsdatabanken, Artsobservasjoner, Norges sopp og nyttevekstforbund / kurskompendiet SSK av bla Inger Anne Lysebraate og Anna-Elise Torkelsen, Norske sopper av Inger Langset Egeland og Steinar Myhr. Soppboka av Gro Gulden og Per Marstad, snl.no/ v fagansvarlig Klaus Høiland

You Might Also Like

No Comments

Leave a Reply

%d bloggers like this: