Sopp

Vintersopp

flammulina velutipes

Dette er soppen for den som ikke vil parkere soppkurven når frosten kommer. Det er jo fantastisk at det er mulig å finne spiselig sopp i vintermånedene! Sesongen til vintersopp starter i september og varer til april, men i høstmånedene kommer den kanskje litt i skyggen av bedre konkurrenter. I de kaldeste periodene blir det vel tøft selv for vintersoppen, men i mildere perioder med tøvær er det muligheter på røtter, stammer og grener til døde og dødene løvtrær. En vedboende sopp og nedbryter (saprotrof).

Vintersoppen liker seg først og fremst på osp og selje men også alm, bøk, og hassel. Gjerne langs elver hvor det er litt fuktig. Anbefaler å ha med stige eller å ha gode klatre-egenskaper; soppen liker seg gjerne høyt oppe på stammene. En liten sopp med oransje-gul-brun hvelvet til flat hatt, slimet i fuktig vær, med en brun fløyelsdekket stilk som graderer nydelig fra brun til brunsort. Hvite til blekgule skiver med hvitt sporepulver. Hatten er fra 1-6 cm i radius. Vokser i knipper og kan opptre i store grupper der de trives. Du finner den i hele landet, også helt opp mot høyfjellet.

I høstmånedene bør man være oppmerksom på at den kan forveksles med flatklokkehatt (galerina marginata). Den er meget giftig men har ikke sesong på vinter/vår og har brunt sporepulver, mot vintersoppens hvite sporepulver. Stilkene er også forskjellig; flatklokkehatt har ringsone og sølvfarget fibrete/spraglete langsgående striper mens vintersopp har fløyelsdekket stilk med jevnere farge.

Vintersopp høres ut som en samlebetegnelse for sopp som vokser om vinteren, men det er en egen art, dog er det varieter innen arten. Langsporet vintersopp Flammulina elastica, blek vintersopp Flammulina fennae, og Flammulina rossica i tillegg til vintersopp Flammulina velutipes. Men disse har jeg ikke full oversikt over uten at de også er spiselige. En annen variant av samme er den dyrkede enoki, også kalt enokitake som du gjerne finner i asiatiske butikker. Et stort knippe av masse kritthvite lange og tynne småsopper tett i tett. Faktisk en foredlet og fremdyrket versjon av vintersopp. Vintersoppen er mild og god i smak og stekt i smør med salt og pepper blir aldri feil. Men spennende å prøve den i asiatiske retter siden tvillingbroren enoki er veldig populær i det asiatiske kjøkkenet.

Hatt: oransje, gulbrun til rødgul, slimete i fuktig vær
Stilk: fløyelsfiltet, gradert fra lys overst mot mot brun/sort ved basis
Skiver: lyse gule og okergule, avrundete
Sporepulver: hvitt
Habitat: tette knipper på døde stubber/stammer, løvtrær
Smak og lukt: mild og ubetydelig
Sesong: høst, vinter og vår, tåler noe frost
Forveksling: flatklokkehatt, meget giftig

SPISELIG

kanskje en ide å ta med stige neste gang
enoki er en dyrket versjon av vintersopp. den er hvit bla fordi den dyrkes i mørket. Den har vært dyrket i Kina (Jingu) og Japan (Enokitake) i århundrer og er også populær i Thailand (Hed Kem Thong), Vietnam (Nam Kim Cham) og Korea (Paengi Beoseot)

Et lignende innhold som dette er også publisert i Kabaret.no https://kabaret.no/artikkel/vintersopp

Kilder: Naturen <3 , Artsdatabanken, Artsobservasjoner, Norges sopp og nyttevekstforbund / kurskompendiet SSK av bla Inger Anne Lysebraate og Anna-Elise Torkelsen, Norske sopper av Inger Langset Egeland og Steinar Myhr. Soppboka av Gro Gulden og Per Marstad, snl.no/ v fagansvarlig Klaus Høiland

You Might Also Like

No Comments

Leave a Reply

%d bloggers like this: