Rødnende parasollsopp

Chlorophyllum rhacodes

Dette er en stor, vakker og iøynefallende sopp som er gøy å finne. Den vokser til sent på høsten og kan vokse både i skog og i park. To storvokste parasollsopper som er nokså like og som begge er gode matsopper er rødnende parasollsopp (Chlorophyllum rhacodes) og stor parasollsopp (Macrolepiota procera). Begge lever saprotroft som betyr at de vokser på dødt organisk materiale som f.eks. kompost og bryter dette ned, altså en nedbrytersopp. Jeg har funnet rødnende parasollsopp under grantrær på barnålstrø men også i løvskog og på næringsrik plen i parker. De holder seg i lavlandet og du finner de stort sett i hele landet.

Disse to soppene er egentlig ikke i slekt som du kan se av de ulike latinske navnene, men de har likevel mange likheter og er begge gode matsopper. En tredje sopp, slekning av rødnende parasollsopp; Maurtueparasollsopp (Chlorophyllum olivieri) vokser i maurtuer og ligner veldig på rødnende parasollsopp, men den er ikke like vanlig og har et snev av olivengrønnskjær i hatten, ellers lik og en god matsopp.

Som unge er parasollsoppene kulerunde med hattehud som sprekker opp i brune skjell på lys bunn. Sporepulveret er hvitt og skivene er hvite og frie, frie vil si at de ikke vokser inn til stilken. Alle tre nevnte parasollsopper har også ring som faktisk er flyttbar og dobbel. Det som skiller de fra hverandre er at rødnende parasollsopp (og maurtueparasollsopp) rødner når du kutter i den, det gjør ikke stor parasollsopp. Stor parasollsopp har brune vannrette «striper» på vatret stilk mens rødnende parasollsopps stilk er glatt, lys og gråaktig med rødnende tone hvis den er skadet eller skrapet. Stor parasollsopp er større og kan bli opptil 30 cm over hatten mens rødnende blir opp til 15 cm. Rødnende parasollsopp passer perfekt som burger i form og størrelse, som sjampinjonger og østerssopp, mens stor parasollsopp med diameter på 30 cm passer kanskje bedre som løvbifferstatning?

Det finns også mindre parasollsopper som ikke er matsopper, men ingen fare for forveksling da de er betraktelig mindre. Men vær likevel obs på en av de små; giftparasollsopp (Lepiota brunneoincarnata) som er meget giftig men det er kun registrert ett funn i Norge og bredde på hatten er opptil 4 cm.

Har du lyst til å lære mer om sopp og få oppskriftstips til hvordan du kan tilberede soppen du finner kan du lese om min nye bok Vilt Godt Sopp her

Sanking, matauk og selvberging er en fantastisk hobby og på kjøpet får du flott natur, mosjon og frisk luft. Har du forresten lagt merke til at de fleste hilser på hverandre i skogen? Naturen er jammen raus: turopplevelser, gratis mat og smaksopplevelser tilbys oss året rundt, 24/7! Derfor kjenner jeg på en stor takknemlighet men også et stort ansvar for å sanke bærekraftig og ferdes ute uten spor. Håper at du også tenker det samme og er enig i at vi alle må være like rause med naturen tilbake.

Rødnende parasollsopp:
Hatt: Kulerund som ung, flat som utvokst. Hattehud sprekker opp til brune skjell på lys bunn.
Stilk: Hul, glatt og gråhvit med løkformet basis. Rødner ved kutt, skade og skraping. Flyttbar dobbel ring
Skiver: Hvite og frie. Rødner ved skade og skraping
Sporepulver: Hvitt
Habitat: Løv og barskog, park, plen og næringsrik jord.
Smak og lukt: mild lukt og god og mild smak
Sesong: august-oktober
Forveksling: stor parasollsopp og Maurtueparasollsopp

SPISELIG, god!

HUSK at du må aldri spise sopp eller nyttevekster du ikke er 100 % sikker på at er spiselig og ikke giftig. All sopp som skal spises av uerfarne skal sjekkes på soppkontroll. Hør med soppsakkyndige (SSK), nyttevekstkyndige, soppkontroller, sopp- og nyttevekstforum på facebook og skaff deg tilstrekkelig kunnskap gjennom gode sopp- og nyttevekstbøker og kurs. All sopp kan spises, noen bare en gang! Det samme gjelder enkelte forvekslinger til nyttevekster. Og det er ikke tull, hvert år er det alvorlige soppforgifninger og planteforgiftninger, noen ganger med dødelig utgang.

Giftinformasjonen 22 59 13 00, døgnåpent

Kilder: Naturen <3, Norges sopp og nyttevekstforbund / kurskompendiet SSK av bla Inger Anne Lysebraate og Anna-Elise Torkelsen, Norske sopper av Inger Langset Egeland og Steinar Myhr. Soppboka av Gro Gulden og Per Marstad, snl.no, artsdatabanken.no, sporenbiolog.no