Sopp

Steinsopp

Boletus edulis

Favoritten. Få ting kan måle seg med å komme over mange brune halvkuleformede hatter, litt som nystekte hveteboller, på vei opp av skogbunnen. Det unner jeg alle å oppleve. Steinsoppen er kresen, den dukker ikke frem før forholdene er perfekte. Og er de det kan det komme mange, da får vi et såkalt steinsoppår. Du finner den i både løv og barskog og over hele landet, også nokså høyt over havet. Steinsopp er en rørsopp, du ser rørene under hatten, tett i tett, som en svamp. Ingen rørsopper er giftige, men noen smaker bittert. Regelen er at alle rørsopper som smaker mildt er spiselig. Og de skal varmebehandles. Særlig gjelder det blodrørsopp og ildrørsopp, minimum 10-15 minutter og skrubb 15-20 minutter (dette gjelder skrubber som blåner/svartner ved overskjæring som feks rødskrubb). Jeg har flere ganger fått hjertebank, tror jeg ser steinsopp men så viste det seg at det var gallerørsopp. Navnet forteller at det ikke er matsopp. Synd, for det er til tider mengder. Gallerørsopp har også nettingmønster/årenett på stilken, men fargen er olivenbrun mot steinsoppens hvite årenett. Maskebredden er også mye grovere hos gallerørsoppen. I tillegg får gallerørsoppens rørlag etterhvert rosa farge mot steinsoppens grønngule.

Den svenske kongen Karl Johan kjente godt til denne delikatessen og introduserte oss nordboere for steinsoppen. Derav navnet Karl-Johan-sopp i Sverige og Danmark. Han var opprinnelig fransk og tok med seg steinsoppinterressen derfra. Franskmenn, italienere og østeuropeere elsker steinsopp og har lang tradisjon med å tilberede steinsopp. Mye av soppen tørkes for å forlenge sesongen, og til eksport. Steinsopp egner seg veldig godt til tørking, men også nydelig som stekt, en gourmet-sopp! Steinsoppen har varierende brunfarge på hatten, det er mest av steinsopp med brun hatt, men den finnes også i en rødbrun og en blekere utgave, henholdsvis rødbrun steinsopp og bleklodden steinsopp. Alle er like ettertraktet. På litt eldre eksemplarer anbefales å fjerne rørlaget. Og som med så mye annet; de unge soppene er faste og fine og å foretrekke. Et kjennetegn på at det er steinsopp er at det hvite hattekjøttet er svakt rødt under hattehuden. Det ser du best hvis du dele hatten i to.

Steinsopp vokser fort, den blir voksen på et par dager og olding på 4-5. Mange liker steinsopp, så her gjelder det å komme før andre sopp-plukkere, mark og parasitten rørsoppsnylter. Sistnevnte kan visse år være til stor skade, steinsoppen får etterhvert et lyst belegg og stilken blir oppblåst og deformert. Svakt angrepne sopp kan reddes ved å skjære bort angrepne og myke områder.

De unge soppene er faste og fine, og har størst sjanse for å være ubebodd.

minner om nystekte hveteboller
lyst rørlag som ung, gulgrønt som eldre
ofte tydelig lys stripe nederst på hatten

Hatt: tykkkjøttet, brun med lys hattekant
Stilk: klubbeform, hvitt årenett/nettingmønster øverst på lys brun stilk
Rørlag: hvitt som ung, gult til gulgrønt som eldre
Habitat: barskog og løvskog
Smak og lukt: mild nøtteaktig smak og behagelig lukt
Sesong: juli-september
Forveksling: gallerørsopp

SPISELIG, meget god!

gulgrønt rørlag med alderen
hvitt nettingmønster/årenett
tørket steinsopp, anbefales
perfekt liten baby

Kilder: Naturen <3 , Artsdatabanken, Artsobservasjoner, Norges sopp og nyttevekstforbund / kurskompendiet SSK av bla Inger Anne Lysebraate og Anna-Elise Torkelsen, Norske sopper av Inger Langset Egeland og Steinar Myhr. Soppboka av Gro Gulden og Per Marstad, snl.no/ v fagansvarlig Klaus Høiland

You Might Also Like

No Comments

Leave a Reply

%d bloggers like this: